§ 14. Overtaking

       Overtaking skjer ved overtakingsforretning.

       Er arbeidet fullført, og forbrukaren har flytta inn i bustaden, er ytinga overteke sjølv om det ikkje er halde overtakingsforretning.

       Ved overtakinga

a.går vågnaden for ytinga over frå entreprenøren til forbrukaren, jf. § 45,

b.tek reklamasjonsfristane til, jf. § 30,

c.stansar eventuell dagmulkt, jf. § 18,

d.får entreprenøren krav på sluttoppgjer, jf. § 46.

Kommentarer:
Overtakelse av eiendommen er selvsagt en svært viktig hendelse i et byggeprosjekt. Både byggherre og entreprenør har sett frem til overtakelsen -  endelig kan forbrukeren ta i bruk boligen etter sitt formål, samtidig som entreprenøren får betalt resten av vederlaget han har krav på. Juridisk sett representerer overtakelsen et viktig skjæringspunkt, som utløser en rekke virkninger som for eksempel:


- Risikoen for eiendommen overtas av forbruker
- Reklamajonsfristen begynner å løpe
- Eventuelle dagbøter opphører å løpe.
- Entreprenøren har kra på å få sluttoppgjør


Gjennomføring av overtakelsen: Overtakelsesforretning

Det følger av loven at overtakelse av nybygg som hovedregel skal skje ved overtakelsesforretning. En overtakelsesforretning er å anse som et formelt møte mellom byggherre og entreprenør, med en gjennomgang av boligen.

Det er entreprenøren som har ansvaret for å kalle inn til overtakelsesforretning. Innkallingen til overtakelsesforretning bør gjøres skriftlig. Entreprenøren kan for eksempel benytte Byggeblankett 8430c. I tillegg finnes det ulike standardblanketter for innkallelse mv, men det er ikke krav om at slike brukes. 

Dersom overtakelsesforretning ikke avholdes, kan overtakelse også skje ved at forbrukeren flytter inn i boligen. Slik uformell overtakelse er for så vidt juridisk sett kurant, men på ingen måte en anbefalt form for overtakelse.